Innebygget raid
gir økt driftsikkerhet
Nå kan server
og Industri-PC løsninger for 19” rack og konsoll få Raid mulighet
for en svært rimelig pris, og det finnes mange
forskjellige konfigurasjoner som ikke nødvendigvis vil koste noen
formue ettersom prisen pr GB på harddiskene har fallt hvert eneste
år.
Historisk sett har det vært en type komponenter som har vært utsatt
for begrenset driftsikkerhet i PC. Det er enheter som er i
bevegelse, og de mest kjente kritiske komponentene er harddisker og
kjølevifter. Begge har roterende kulelager og utsatt for slitasje
spsielt ved høy varme. Harddiskene sliter i tillegg med lese armer
og overflateskader på disker. Vi har her beskrevet litt om
kjølevifter og levetider, samt hvilke grep vi valgte å gjøre da vi
laget vår første PC løsning basert på en kundes behov.
Våre
2U PC løsninger for skap montering kan utstyres med Raid 0 eller
1 med sine 2 disker (se også Intel Matrix Storage Technology som er
beskrevet om Raid 10), mens våre 3U PC løsninger for skap
montering kan med sine 4 disker konfigureres som Raid 5 og 10 i
tillegg.
Når det
gjelder Raid har vi nedenunder beskrevet litt av fordelene (og
ulempene ?) med Raid.
Et raid oppsett blir oftest kaldt et "Array" på engelsk.
Raid 0.
Dette blir også kalt "striping" og er i realiteten ikke noe annet en
en hastighetsoptimalisering av 2 harddisker.
Raid1.
Raid 1 blir også kaldt "mirroring" eller "speiling" og er den
enkleste form for å øke driftsikkerheten om det oppstår problemer
med en harddisk. Raid 1 benytter 2 disker på samme måte som Raid 0,
men kopierer alle data fra den ene disken til den andre automatisk
slik at om en disk feiler vil systemet fortsatt kunne fungere
tilfredstillende med den andre disken. Det bør benyttes 2 identiske
disker til et slikt system. Om en skal bytte disk på et senere
tidspunkt må en velge identisk disk eller en disk med større
kapsaitet (som da blir nedskalert til å fungere som om den var
identisk med den friske disken). Raid 1 kan senke lese og skrive
hastigheten noe, men i de fleste applikasjoner vil en ikke merke noe
til dette med de prosessorene, chip settene og diskene en har idag.
Raid 5.
Dette kalles ofte "striping med paritet" og består av minimum 3
disker som deles inn i såkalte "blokker". Paritet er en matematisk
metode for å gjenfinne og skrive data som evt går tapt om en disk
feiler. På denne måten økes feiltolleransen. Data og paritet er
fordelt ("striped") på diskene som er en del av et slikr "Raid
Array" og paritet bits blir fordelt i en roterende sekvens for å
redusere flaskehalser som f.eks. beregning av paritet
Raid 10 (0+1)
Raid 10
blir også kalt Raid 0+1 ettersom et "array" (et Array" kan også sees
på som en samling harddisker som arbeider sammen i et system) består
av minimum 4 disker som kan konfigureres som en kombinasjon av Raid0
og Raid 1. Dermed får en både den teoretiske
hastighetsøkningen og den økte driftsikkerheten ved såkaldt
speiling.
Nå har Intel med sin Intel Matrix Storage Technology gitt mulighet
for Raid 0+1 ved bruk av bare 2 disker ved å lage 2 partisjoner på
hver harddisk for å simulere Raid 0 og 1. Teknologien gir også
mulighet til å modifisere/endre partisjon størrelsen uten å
reformatere.
Besøk også Intel sine sider for å lkese mer om dette.
Økonomi og priser
Nye SATA harddisker i Raid 1 konfigurasjon gir mulighet for økt
oppetid og driftsikkerhet til en svært lav innkjøpskostnad.
Mens det for noen få år siden kostet 7-8.000,- for en Raid 1 løsning
(speiling) har prisene nå falt dramatisk både for disker og ikke
minst kontrollere. Dette tilsier at for under
1000,- (avhengig av diskstørrelse) kan en øke levetiden til en
server med flere år. Om en ser hva kostnadene ved nedetid for en
server er vil en raskt innse at det er verd pengene. Deler av årsaken til dette er at mange
prosessorkort nå har slike kontrollere innebygd på hovedkortet og at
både chipset og andre produksjonskostnader derfor har kommet ned i
pris.
Fortsatt innehar disse rimelige løsningene kun en såkalt ”software
Raid” løsning. Men for de som kan slå av maskinen i 2 minutter samt
spanderer noen hundrelapper på å ha diskene i skuffer, vil en slik
investering sannsynligvis tjenes inn svært raskt. For noen vil det
kanskje være spart inn i løpet av bare ett år. For at nedetid koster
både penger, tid og irritasjon er det liten tvil om.
Slik ”software raid” (eksempelvis Promiseog
Intel sine kontrollere) har i
dag en kostnad som kan sammenliknes med vanlig IDE interface.
Det fungerer aldeles utmerket for de aller fleste anledninger og gir
driftsansvarlige pusterom i en situasjon som ellers kan være ganske
stressende.
Noen velger imidlertid å holde seg til hardware raid. I hovedsak
fordi det gir såkalt ”hot-swap” funksjon, noe som medfører at disker
kan byttes uten å kjøre ned maskinene. Andre velger slike løsninger
fordi de mener det gir mindre ”overhead” (dvs. tar mindre
prosessorkraft). Det siste er vel kun et argument der CPU kraften er
strekt til det ytterste av forskjellige årsaker. Med vanlig IDE
interface vers. SCSI var det flere som mente at dette tok 7-8% av
prosessorkraften. Kanskje et argument når brukerne hadde en Pentium
på 150 MHz eller lavere. Men med dagens CPU løsninger vil slike
argumenter stort sett bare være aktuelt for de mest krevende
applikasjonene.
Nedenfor har vi forsøkt å visualisere antatt tidsforbruk og de
fordeler som Raid 1 og skuffer for disker gir. En slags
visualisering av MTTR (Mean Time To Repair) problematikken ettersom
nedetid blir stadig mer kritisk. Søylen til venstre angir antatt
tidforbruk i minutter som maskinen må være nede pga ny installasjon
(hardware og software).

Irontech har valgt å tilby Raid 1 som en standard selv for de
maskiner som har svært liten dybde (38cm eller
36,4 cm byggedybde) og liten
høyde (2U). Bakgrunnen for dette er behovet for et minimum av
oppetid i driftkritiske applikasjoner uten vesentlige kostnader.
Både software raid og hardware raid inngår som en del av
produktspekteret. Men ettersom vi vet at behovene kan variere stort
er det naturligvis også tilgjengelig systemer uten Raid.
Å kjøre en Raid 1 løsning har frem til i dag vært forbeholdt de
større serverne med byggedybde på 600 til 700 mm. Nå kan selv
applikasjoner med krav om fleksibel montering eller mangelfull
plass, for eksempel i skap ned til 400 mm dybde, nyte godt av slike
løsninger og fortsatt ikke oppta mer enn 2U. Et
alternativ vi vet mange vil være svært fornøyd med. Ikke minst pga
prisen slike de ”nye” SATA alternativene gir.
Diskenes levetid avhengig av
temperatur og kjøling.
Etter hvert har også rimelige raid
løsninger fått gode kjølesystemer.
Dette gir både lengre levetid på diskene og flere fornøyde brukere,
og driftsikkerhet er ikke noe en bare kan legge inn som en funksjon i
ettertid. Ofte må det designes inn som en del av løsningene helt fra
starten, avhengig av hva slags driftsikkerhet en snakker om. Dette
inkluderer også perifer enheter som harddisker, tiltross for at
svært mange standardsystemer kan legge til slike funksjoner i
ettertid, om det finne fysisk plass til det.
Andre viktige forutsetninger er å lese ”spesifikasjoner” korrekt. Om
harddisk leverandøren oppgir 1 million timer som MTBF (Mean Time
Between Failure) betyr det slett ikke at forventet levetid er 1
million timer. Årsaken er at flere leverandører har lagt inn
forutsetninger om at diskene må byttes med jevne mellomrom, noe
mange oppfatter som en ”utvanning” av de opprinnelige definisjonene.
Dermed har de oppgitte MTBF tallene blitt mer relatert til systemets
oppetid for harddisker som byttes. Og vibrasjoner og ikke minst
temperatur har mye å si for å oppnå nødvendig driftsikkerhet. En
disk med arbeidstemperatur på for eksempel 45°C vil neppe overleve
lenge. En kjøling ned til 30°C kan i mange tilfeller gi en levetid
som er 2 år mer enn 45°C.
Slike behov for kjøling av harddisker er det dessverre ikke alle
produsenter som ivaretar fordi løsningene designes med pris som
fokus. Hvor rimelig slike investeringer er, kan naturligvis
diskuteres om det stadig oppstår feil på for eksempel harddisk.
Under punktet om
kjøling har vi beskrevet noe av årsaken til at vi kan opprettholde
en så god driftsikkerhet som vi gjør
(les mer om kjøling her).
For å spare noen tiere på billige kulelager er nødvendigvis
ikke den beste investeringen på sikt. |