- En touch screen er ikke nødvendigvis en touch screen. Det benyttes mange teknologier og valget vil være avgjørende
mhp driftsikkerhet og funksjonalitet. Påse derfor at du velger riktig teknologi for ditt bruksområde. - Velg en skjerm som står UVANLIG støtt. En vanlig kontorskjerm beregnet på å vise et bilde har ikke nødvendigvis den
støtten i bakkant som er nødvendig for å virke stødig når en «trykker på skjermen» om den står på et bord. - Påse at ikoner og annet som brukeren skal «trykke på» er store nok og at skjermstørrelsen/oppløsningen er tilpasset
ikonet. - Husk at tidligere touch teknologi kun støttet venstre musetast. Lag derfor grensesnittet så enkelt og intuitivt som
mulig. - Om en velger å bruke «on screen tastaturet» som ligger som standard i XP, Vista og Windows 7 for å skrive inn navn, etc,
er det viktig å se om det er stort nok. Det er bare standard skjermtastatur i Windows 7 som kan endre størrelse. - Husk at om det skal brukes «logg inn» funksjon med brukernavn/passord så vil ikke tastaturet i XP/Vista/Windows 7
lastes tidlig nok. Dette krever derfor spesialsoftware eller et eksternt tastatur. - De fleste touch screen skjermer kan benyttes samtidig med mus/trackerball. De fleste touchscreen løsninger
kan også benyttes som en flerskjerms løsning hvor 1 eller fler skjermer benytter touch. - Om det er ønskelig med multi touch skjerm må en være klar over at dette ikke støttes i XP og Vista eller tidlige versjoner av Linux
men støttes i Windows 7 og Linux fra samme periode. Multi touch krever derfor både spesiell hardware og spesiell programvare.
Om du kontakter oss skal vi forsøke å hjelpe deg videre om du har spørsmål som du ikke finner svar på.
For teknisk interesserte og for de som ønsker å vurdere alternative teknologier vil vi også anbefale at en tar en titt på sidene som omhandler lys, lysgjenngivelse og bildekvalitet.
Vi leverer touch screen løsninger fra 6,5″ til 103″, samt skjermer for sollys, rack montering, sprutsikre, 12V DC, 24V DC, etc, etc. Også panel-PC med touch screen er tilgjengelig og mer informasjon finner du her. Denne siden beskriver kun de forskjellige teknologiene som benyttes.
Touch screen, også beskrevet som «berøringsskjerm» eller «pekeskjerm” har over tid utviklet seg med forskjellige teknologier, bl.a. basert på bruksområde. En resistiv touch screen kan f.eks. være vanskelig å få godkjent for bruk i eksplosjonsfarlige områder eller kan være dårlig egnet for vanskelige miljø eller offentlig bruk. En Infrarød (IR) løsning har sine problemer (bl.a. pris). Kapasitive touch screen kan ikke brukes i miljøer hvor det er vanlige å bruke arbeidshansker (det induseres ingen spenningsforskjeller gjennom hanskene) eller miljøer med elektriske utladninger (tordenvær, etc). Nå har det også kommet en teknologi som baserer seg på lydbølger (Surface Acoustic Wave). Både infrarød (IR) og Surface Accoustic Wave (SAW) er ypperlig til f.eks informasjonsterminaler pga sin robusthet om terminalen/infokiosken står i offentlig miljø.
I dag benyttes touch screen løsninger innefor et vidt spekter av applikasjoner for å oppnå større brukervennlighet og for å unngå bruk av tastatur eller mus, joystick, etc. Alle løsningene vi leverer har enten RS232 interface eller USB interface mot f.eks. PC (og Panel-PC).
Irontech kan levere alle teknologiene både til Panel-PC løsningene og til separate LCD skjermer (rackmontert, panelmontert, frittstående, IP klassede sprutsikre skjermer, open frame for innbygging, etc, etc) som du kan lese mer om i linken ovenfor. Vi anbefaler våre kunder å få touch screen løsningen ferdig montert på skjermen fremfor å montere selv.
Typiske bruksområder er:
- Kassasystemer for varehandelen
- Skjermer for møterom og erstatning for whiteboard tavler, projektor, video, etc.
- Informasjons terminaler på f.eks flyplasser og tog/buss stasjoner
- Billett automater
- Spill og underholdningsutstyr
- Offentlige telefoner
- Løsninger for interaktiv markedsføring
- Minibanker
- Næringsmiddel industrien
- Industrielle kontrollsystemer
- Medisinsk utstyr
Ikke alle teknologiene kan leveres til alle størrelser av våre LCD skjermer. Dette gjelder spesielt de store skjermene våre over 22″
Nedenunder har vi laget en enkel tabell som beskriver noen av de tekniske aspektene ved de forskjellige løsningene. Vha den vil du sannsynligvis kunne finne en touch screen løsning som passer akkurat deg. Listen nedenfor er imidlertid ikke helt korrekt da et har kommet til en versjon av kapasitiv touch som har fått navnet Projective Capasitive touch. Denne løsningen har en del egenskaper som ikke er slik den gamle kapasitive teknologien har og er en klar forbedring fra tidligere. Pr idag kan den imidlertid ikke leveres på større skjermer enn 26″, men dette vil antagelig bli forbedret i årene som kommer
| Karakteristikker | Resistive(4 eller 5 leder) | Kapasitive | Surface Wave(SAW) | Infrarød (IR) |
|---|---|---|---|---|
| Maks oppløsning | 4096x4096 | 1024x1024 | 4096x4096 | 4096x4096 |
| Optiske egenskaper (gjennomskinnelighet) | Mindre god | God | Veldig god | Veldig god |
| Stabilitet (kalibreringsbehov) | Stabil | Ustabil, krever ofte kalibrering av kondensatorer for riktig treff punkt. | Stabil | Stabil |
| Tilgjengelige størrelser | Opp til ca 80” | Opp til ca 40” | Opp til ca 70” | Opp til ca 100” |
| Mulighet for stylus i tillegg til finger | Ingen begrensning. Kan bruke alle typer stylus (må unngå å lage riper) | Må ha spesiell konduktive stylus | Myk stylus tupp (som viskelær) | Ingen begrensning. Kan bruke alle typer stylus |
| Bruksområder | Kontorbruk som stemplingsur og andre bedriftsinterne systemer. Ikke for offentlige miljøer eller industri pga fare for riper fra nøkler, verktøy, etc | Kontorbruk som stemplingsur og andre bedriftsinterne systemer. Offentlig eller industrielt bruk er avhengig av hvilken side belegget er montert. | Kontorbruk, offentlige miljøer som minibanker, handlesenter, Industri, sykehus, etc. Tåler ganske mye. | Kontorbruk, offentlige miljøer som minibanker, handlesenter, Industri, sykehus, etc. Tåler veldig mye. |
| Mulighet for hansker | Alle typer hansker | Svært tynne latex hansker for enkelte utgaver. Ellers ikke for hansker. | Alle typer hansker | Alle typer hansker |
| Varighet | Avhengig av bruksområde | Veldig varig | Veldig varig | Veldig varig |
| Touch screen levetid | Typisk 2 millioner trykk. Avvik mht nøyaktighet øker med tiden. | Spesifisert for over 20 millioner trykk. | Testet for over 50 millioner trykk. | Testet for over 50 millioner trykk. |
| Driftsikkerhet | Avhengig av bruksområde | God | Eksellent | Eksellent |
| Kan brukes i vanskelige miljøer mhp vann | Ja, opp til NEMA 12 og IP65 | Ja, for NEMA 12 og IP65 | Er tett men må tørkes før bruk | Ja, for NEMA 12 og IP65 for de fleste monitorer |
| Kan brukes i vanskelige miljøer mhp mekanisk påvirkning/slitasje | Nei | Ja, avhengig av plassering av belegg | Ja | Ja |
| Kan brukes i vanskelige miljøer som støv og slam (leire) | Ja | Ja | Nei | Ja |
| Respons tid | Rask | Forholdsvis rask | Forholdsvis rask | Rask avhengig av CCD eller matrise teknologi |
| Andre faktorer som påvirker Touch screen | Kan ødelegges av riper og bruk av harde gjenstander/uforsiktig bruk. | Ikke beregnet for bruk av hansker | Kan ikke beskyttes mot en del kjemikalier | Spesielle mekaniske tilpasninger for hver enkelt skjerm |
| Fordeler |
Kan brukes med alle typer "display"
Billigst ved innkjøp |
Bra gjennomlysbarhet
Bra driftsikkerhet |
Gir høyeste kvalitet på underliggende bilde.
Veldig høy driftsikkerhet |
Gir høyeste kvalitet på underliggende bilde.
Veldig høy driftsikkerhet. Høy nøyaktighet. |
| Ulemper |
Dårligst gjennomlysbarhet.
Dårligst driftsikkerhet. Kortere levetid sammenliknet med andre teknologier. |
Krever vedlikehold som f.eks. periodisk kalibrering.
Lavest oppløsning. Kan gi feilindikasjoner ved elektromagnetisk påvirkning som tordenvær, etc. |
Ujevnheter på overflaten kan skape feil input.
Krever en myk signalgiver. Ikke egnet for bruk ute i regnvær. Dyrere enn resistive og kapasitive. |
Ujevnheter på overflaten kan skape feil input.
Vanskelig å tilpasse alle monterings løsninger. Kan gi feilindikasjoner i miljøer nært stråleovner, etc. Dyrest. |
Resistiv touch screen
Resisistiv touch screen er utvilsomt den mest populære løsningen for generelle applikasjoner pga lavest innkjøpspris. I en periode rundt 1970 ble resistive touch screen løsninger (som var en av de første teknologiene på markedet) stemplet som uegnet. Mye av årsaken var at plast materialet som dekket til lederne ikke tålte så mange trykk. Resultatet ble at ettersom det nødvendigvis ble mange trykk på eksakt samme punkt, fikk touch screen løsningene hvit punkter som gjorde informasjonen på skjermen vanskelig å lese. Dette problemet er i dag løst ettersom material valget har gått gjennom revolusjonerende forbedringer. Til og med «industri monitorer er i noen tilfeller utstyrt med denne teknologien. Resistive touch er ikke egnet for offentlige miljøer fordi belegget/trådene ødelegges ved bruk av harde gjenstander som f.eks. sand på hansker, nøkler, etc. Det legges imidlertid stadig inn flere tråder (nå 5-8) for å oppnå bedre driftsikkerhet, men flere tråder gir dårligere bildekvalitet
Touch screen basert på IR (infrarød) teknologi
IR var en av de 2 teknologiene som bedret sitt rykte. Vha en mengde lysdioder på den ene siden og fototransistorer på den andre siden (kalles også matrise) ble koordinatene valgt ved å identifisere hvilke lysstråler som ble brutt. Dessuten skulle ikke IR kreve noe mekanisk belegg utenpå skjermen som stjeler lyset eller bildekvaliteten. Ettersom det ikke er mekanisk belegg blir heller ikke touch løsningen «slitt» og dermed ypperlig i vanskelige miljøer som offentlig bruk eller der det er mye vann, støv, hardhent behandling av glassoverflaten, etc, etc. Denne teknologien benyttes på våre multitouch skjermer.
Tidlige teknologier brukte sterkt buede lysdioder uten tildekning fordi de gamle CRT skjermene hadde et buet glass i front. Av den grunn kunne en oppleve at lyset fikk en brytning som ikke var tiltenkt og dermed ga dårlig respons for brukeren. Dette er i dag løst ved å tildekke diodene med glassflater og la en mikroprosessor og filter fjerne lys støy som kan gi feilindikasjoner. Overgangen til flate LCD skjermer har også fjernet dette problemet.
IR er idag en forholdsvis dyr teknologi, men har samtidig alle fordelene ved robusthet, dvs at den tåler nesten alt, og at den har vært testet i de fleste miljøer over lang tid og er VELDIG driftsikker. Det er dessuten den mest benyttede teknologien for å oppnå multi touch.
Det har også oppstått en avart av IR som kalles optisk touch. Dette er en løsning som langt på vei benytter CCD løsninger(tilsvarende et kamera)). Denne teknologien medfører at det ikke oppstår et såkalt «skygge område» og det er dermed mulig å benytte flere fingre/hender samtidig (multi touch med flere fingre). Ulempen er at teknologien bl.a. blir litt treg sammenliknet med andre teknologier enn tradisjonell IR. Ved å benytte spesielle algoritmer/beregningsmetoder for å definere fingrenes eller hendenes plassering kan det kompenseres en del for dette med hastighet. Vi benytter idag både tradisjonell IR matrise og CCD løsninger i våre multi touch løsninger. Funksjonsmessig har det vist seg at CCD gir noe enklere programvareutvikling for å lage de mest fancy løsningene.
Touch Screen basert på Kapasitiv (induktiv) teknologi men der Pcap (Projective Capasitive) har overtratt markedet
Kapasitive løsninger fikk i Norge sitt gjennombrudd tidlig på 80-tallet (dvs omtrent samtidig med IR).
Og argumentasjonen hos produsentene gikk bl.a. på dette med lysbrytning og feilindikasjoner ved relativ høy fuktighet samt eksterne lyskilder. Men ettersom produsentene av IR løste dette problemet ble kapasitiv (også kalt induktiv av noen) teknologi ansett som fordyrende og delvis uegnet fordi den ikke kunne brukes sammen med vanlige arbeidshansker.
Idag har Pcap overtatt store deler av markedet fordi den tidligere kapasitive teknologien jevnlig trengte justering/kalibrering på skjermer på 15″ og oppover. Dette ble kalt «drifting» pga ending av kasaitansen i kondensatorene. Typiske problemer var rlrkytiske ladninger ved tordenvær som ga spinnville utslag på sensorer selv om det ikke var personer som stod i nærheten av skjermene.
Problemet med Pcap var lenge hvor store skjermer som kunne benytte Pcap, Derfor var det begrenset til mobil telefoner i starten. Gradvis kom også nettbrett med teknologien for så å flytte seg over til PC skjermer. Idag kan teknologien benyttes opp til ca 40″. For noen er det imidlertid en svakhet at det f.eks. ikke kan brukes hansker om en vil ha stabil funksjon (det finnes imidlertid enkelte typer hansker som slipper gjennom den elektriske ladningen som er i fingrene).
Projective Capasitive er utvilsomt en teknologi som er vesentlig bedre enn den gamle teknologien (ref kapasitiv touch).
Touch screen basert på Surface Acoustic Wave (SAW)
Dette ble lenge regnet som den teknologien som skulle overta markedet for touch teknologier, men som etterhvert feilet helt. (ble introdusert på 1990 tallet). Det første problemet som oppstod var støv som la seg på vannoverflaten om skjermen stod ute, SAW baserer seg på små høyttalere og mikrofoner som plukker opp lyd når en finger berører beskyttelses glasset på skjermen. Men kombinasjonen vann og støv tettet både mikrofoner og høyttalere så de ble ubrukelige. Etterhvert ble det oppdaget at vann alene var bok til å sette touch skjermene ut av spill fordi høyttalerne bare ga fra seg «boble lyd» når det var fuktig. I tillegg var det krevende mht mikroprosessorer som måtte arbeide veldig raskt for å detektere trykk punkt.
Copyright © 2020
Jørn Jensen
Gjengitt med tillatelse.
Om ønsker informasjon som ikke finnes på våre sider, ber vi deg kontakte oss med f.eks. en mail til vår support avdeling. Vi vil da forsøke å få opp mer informasjon så raskt som mulig.