Trådløst_nettverk-Wifi_og_802.11

Wifi – trådløst ethernet, - tekniske spesifikasjoner, egenskaper, styrker og svakheter.

På denne siden har vi forsøkt å beskrive noen av de tekniske finurlighetene ved tradisjonel trådløst nett som brukes av de fleste for kommunikasjon mellom PC'er, server, smarttelefoner, pad'er etc. Informasjonen er lagt ut på bakgrunn av noen hadde ønske om en norsk side som beskriver teknologien og forkortelser og standarder. Det finnes mye mer som kunne vært skrevet, men vi håper leserene kan komme med hint om hva som er av størst interesse slik at "riktig" informasjon blir lagt ut. Uansett håper vi informasjonen nedenfor kan være til hjelp både for våre kunder og andre som søker denne form for informasjon.

802.11a, 802.11b, 802.11g og 802.11n er alle standarder for tradisjonelle trådløse ethernet nettverk som ofte beskrives som Wi-fi (wireless fidelity), WLAN (Wireless Local Area Network) eller bare LAN, og som brukses av trådløse routere og switcher. Noen routere konfigureres kansje som rene aksesspunkt eller linker/ekstendere for singnalene. Og alle standardene har sterke likhetstrekk, virkemåte, funksjon og egenskaper. Det finnes massevis av andre 802.11 standarder, men vi velger å ikke beskrive alt da det er mer for spesielt intereserte. Også annen trådløs kommunikasjon som følger standardene til f.eks. GPRS, Edge, 3G/4G, Bluetooth, etc regnes som trådløse nett. I tillegg finnes det utstyr som fungerer som overganger mellom disse standardene og en del standarder som benytter kabel.

Som vanlig er det det en ikke vet som er kritisk mht sikkerhet og som kan redusere kvaliteten på nettverket som rekkevidde, hastighet og oppetid. Men hva som er fordeler og hva som er ulemper er avhengig av øynene som ser. En bruker kan ha behov for å overføre store datamengder over begrensede avstander og har nok strøm. I slike tilfeller kan trådløst ethernet være et godt alternativ. I andre tilfeller skal det kansje bare overføres noen få kilobyte, men over lengre avstander og med lavt effeltforbruk. Hva som er best for den enkelte kan ikke vi si noe om da vi ikke kjenner kravene. I tillegg vil krav til f.eks. sikkerhet ha en del å si.
Vi skulle egentlig ikke skrive om trådløst ethernet ettersom dette lenge var løsninger som ikke ble benyttet i de produkter våre industri kunder benyttet. Dette måtte vi imidlertid endre på fordi behovet for trådløse nettverket har tvunget seg fram også innen industrielt bruk, og vi har derfor lagt dette ut på våre support sider sammen med mange andre beskrivelser som f.eks. kablet ethernet og beskrivelse av noen av IP adressene som benyttes i nettverk. Vi har imidlertid gjort denne beskrivelsen forholdsvis kort og elementær i den grad det er mulig, ettersom mye er software fra de enkelte produsenter som ikke kan beskrives i detalj.
De fleste er klar over at den viktigste komponenten i ethernet er Mac adressen. Denne benyttes både i kablet ethernet og i trådløst ethernet samt i enkelte andre overføringsstandarder.

Som vanlig i databransjen er det en mengde forkortelser på 3-4 bokstaver. Vi har forsøkt å beskrive en del av disse forkortelsene til en viss grad nedover i teksten. De fleste er relatert til sikkerhet men også spesifikasjoner som signalstyrke og frekvenser. Kort fortalt relaterer forkortelsene seg til følgende:

DFDM = Metoden som er brukt for å modulere signalet (følger 5GHz standard)
DSSS = Metoden som er brukt for å modulere signalet (følger 2,4GHz standard)
SSID = Navnet/identiten på nettverket som klienter og annet nettverksutsyr er koplet opp i. Visningen av SSID kan ofte disables slik at det ikke sees av andre.
WEP = (Wired Equivalent Privacy) 1.ste krypteringsstandard som ble laget for ethernet. Den er basert på 64-bits nøkkel men også tilgjengelig med 128-bit. Bedre løsninger er nå standard.
WPA = (Wi-fi Protected Access) Krypteringsmetode av data i nettet basert på 104-bits nøkkel
WPA2 = Som over men krypteringsmetode av data i nettet basert på 128-bits nøkkel
AES = Krypteringsalgoritme for benyttes i trådløst ethernet.
PSK = Autentiseringsmetode (Pre Shared Key) av deltagere i nettet. Benytter mellom 8 og 63 tegn.
802.1X = Autentiseringsmetode av deltagere i nettet som i praksis tilsier at en logger seg inn manuelt. I motsetning til PSK benyttes den oftere av bedrifter pga høyere sikkerhet. Er noe vanskeligere å konfigurere enn PSK
TKIP = (Temporal Key Integrity Protocol) Krypteringsnøkkel som endrer seg etter oppkopling for økt sikkerhet og generer en ny krypteringsnøkkel for hver datapakke som overføres. Også referert til som WPA-PSK
AES-CCMP = Krypteringsstandard av data. Også referert til som WPA2-PSK. AES står for Advanced Encryption Standard.
RSNA-CCMP = Også referert til som WPA2 med AES kryptering.
RSSI = (Receiver Signal Strength Indicator) er en beskrivelse av signal styrken (eksempelvis er -35dB sterkere signal enn f.eks. -70dB)
WiDi = En overføringsstandard som ble etablert av WiFi Alliance i 2010, og som forventes å ha produkter tilgjengelig i 2011. WiDi er litt mer beskrevet under tabellen nedenfor som beskriver Wifi standarder, men er i korte trekk en standard for overføring av store datamengder lokalt (film, etc).
MIMO = (Multiple Input Multiple Output) Løsning med flere antenner for å øke trafikken ("hastigheten") i flere typer trådløse nett (802.11, 3G/4G, WiMax, etc).

Det som kalles “trådløst ethernet”, Wifi eller Wlan er idag den teknologien som har størst rekkevidde og overføringshastighet (ref grafen nedenfor) for det som går under betegnelsen WLAN ( Wireless Local Arean Network), mens samlebetegnelsen WAN (Wide Area Network) i hovedsak beskriver det som kalles Wimax 802.16 (som har sterke likehetstrekk med Wifi) og GPRS/3G/4G. Lan kan også være Wlan, men er som oftest benyttet i kablet nettverk (ref link høyere opp). Det er litt feil å beskrive 3G/4G og WiMax som raskere enn Wifi slik grafen nedenfor beskriver, men 3G/4g er i realiteten en annen type trådløs kommunikasjon og grafen er i hovedsak en beskrivelse av mobilitet/strømforbruk ved de forskjellige kommunikasjonsstandardene. I tillegg finnes det en mengde løsninger fra div produsenter som pga manglende utbredelse ikke kan regnes som konkurerende løsninger.

Nedenfor har vi imidlertid satt opp litt informasjon med spesifikasjoner for forskjellige wifi eller trådløse ethernet standarder, men også litt teknisk informasjon på
hvordan wifi i praksis fungerer mht frekvenser, båndbredder, etc. Men som i mye annet vil det være produsenter som fremstiller sine løsninger bedre enn det som er vanlig. Overføringshastigheten som er beskrevet nedenfor er imidlertid ikke helt korrekt ettersom stadig flere produsenter har begynt å benytte flere antenner på routere, etc, og maks hastighet er i sterk grad påvirket av antall antenner som er i bruk samt hvor mange antenner chipsettet støtter. Men flere antenner (feks. MIMO støttes kun av 802.11n standarden. Dette er beskrevet litt mer lenger ned under det som omtales som "antenner".
Vi har ikke klart å verifisere at lengre avstander fungerer tilfrestillende, men vet at det er leverandører om har spesielle antenne løsninger for å oppnå dette. Irontech har bl.a. en leverandør som klarer opptil 3,2km kommunikasjon vha andre trådløse overføringsstandarder med visuell kontakt (og opptil 90m inne), men det er overføring ihht en annen standard og med mye mindre datamengder. Dette betyr samtidig at det kan være et alternativ til både 3G/4G og Wifi såfremt det er snakk om å overføre veldig små datamengder over lange avstander og der det er dårlig dekning for mobiltelefon eller at kostnadene ved mobil tlf løsning blir for høy. Flere standarder enn 802.11/ethernet benytter benytter Mac adresse på tilsvarende måte.

Akkurat som med kablet ethernet vil den teoretisk hastigheten og den virkelige hastigheten oppleves som 2 forskjellige verdener, men en god del brukere merker ikke at de har redusert hastighet. Det er mange årsaker til at hastighetene reduseres, En viktig årsak er at ethernet benytter “handshaking”, og om det er støy vil samme informasjon bli forsøkt å sendt flere ganger før den eventuell når frem slik den skal være. Når det gjelder trådløst ethernet vil det kunne være mange årsaker til støy, men også begrensninger som vegger, antennetyper, effekter, retninger, etc, etc vil påvirke den reelle hastigheten. Som nevnt tidligere finnes det flere såkalte lokale netverk (LAN) som Bluetooth og Zigbee som også benytter frekvenser på rundt 2,4GHz. Disse kan påvirke hverandre, og som oftest er det den enheten med mest effekt som blir minst berørt av støyen om alle står i nærheten av hverandre. Men en del leverandører har forsøkt å legge inn noe imunitet mot denne typen støy i hardware, bios og software driver.
3G/4G benytter “nesten” samme frekvens, men er redusert til 1,8GHz. Derfor er det også mulig å benytter f.eks. Bluetooth sammen med mobiltelefoner uten støy.
Hadde telefonene også benyttet 2.4GHz kunne det blitt vanskeligere å få til en støyfri kommunikasjon med innebygget Bluetooth. Tallene som er oppgitt i tabellen ovenfor mht rekkevidder og hastigheter er med andre ord bare et estimat fordi nettet er veldig følsomt for omgivelsene. Mens en i et tilfelle kan oppnå kommunikasjon på f.eks. 50 meters inne i byggning i et tilfelle er det vanskelig å oppnå 10 meter i et tilsvarende nett et annet sted.
Men nye løsninger kommer stadig til. I 2010 innførte WiFi Alliance en standard de kaller Wifi Direct (allerede fått kallenavnet Wi-Di eller WiDi avhengig av produsent) for fil overføring og deling av media som disker, etc. Dette er et overføringsstandard som sansynligvis vil bli mer brukt innefor reklame og andre applikasjoner der store datamengder med samme innhold skal overføres til flere enheter.

Noen ganger bør en vurdere om en skal benytte kablet nettverk fremfor wifi pga hastighet og avstand, eller en kombinasjon av dette. Men også kablet ethernet kan ha problemer. Routere og aksesspunkter som monteres for en best mulig dekning kan redusere behovet for kablet nettverk i en del situasjoner, men hastigheten på et trådløst nett vil ikke kunne måle seg med et kablet nett.
Det finnes en del gratis software på nettet som f.eks. “InSSIDer” fra MetaGeek som vil kunne teste amplituder og kanaler og på den måte se om netet er utsatt for redusert . overføringshastighet pga kollisjoner, etc (noe av programvaren er ikke gratis da det involverer hardware). Et godt alternativ til InSSIDer er Xirrus.Kansje kan det gjøres små inngrep som å flytte en router eller bytte kanaler (se nedenfor) for å bedre hastigheten dramatisk bare ved å undersøke vha gratis nedlastbar software. I andre tilfeller kan problemene løses ved å benytte en annen antenne (om en har en løsning der antennene kan byttes).
SSID står for “Service Set Identifier” og er navnet på det nettverket klientene er koplet opp i slik at de kan kommunisere med hverandre og mot servere.

Det brukes forskjellige kanaler avhengig av hvor i verden en oppholder seg.
I USA benyttes kanal 1 - 11. Norge og EU tillater kanal 1 – 13. Japan benytter kanal 1 – 14. Tidligere tillot Spania kun kanal 10 og 11, mens Frankrike bare
aksepterte 10,11,12 og 13. Nå har begge disse landene lagt seg på samme linje som EU.
Hver kanal har en båndbredde på 22Mbps. Disse ligger forholdsvis tett.
Ved å benytte kanal 1, 6 og 11 unngår en “overlay” av kanalene. Dermed oppstår det et rom på ca 5MHz mellom kanalene, noe som reduserer faren for
støy/interference. Endring av kanaler gjøres i routerens oppsett.
I tegningen nedenunder har vi forsøkt å visualisere dete på en enkel måte. Dette kommer også frem i bildet fra InSSIDer lenger ned.

Frekvenser og kanaler i et 802.11b trådløst nettverk

I et bilde (skjermdump) lenger ned viser vi hvordan InSSIDer viser
tilsvarende informasjon i praksis

WEP, WAP og WAP2 er 3 begreper som benyttes mht kryptering av lokale nettverk (LAN). Wep var den standarden som kom først. Den benytter en 104 bits
sikkerhetsnøkkel ved oppstart og benytter RC4 koding for kryptering.
Deretter kom WPA og til slutt WPA2 som begge benytter RC4 slik WEP gjør, men benytter en litt større sikkerhetsnøkkel (128 bit) .
Hva som egner seg "dårlig" og "bra" er som oftest basert på øynene som ser, men beskrivelsen i tabellen nedenfor er basert på hva en del fagfolk mener om de forskjellige løsningene.

WPA standarden bygger delvis på WEP standarden, men gir noe bedre sikkerhet enn WEP. Tradisjonell WPA rapporteres av en del leverandører og programvare som WPA-TKIP

En av de største fordelene ved WPA fremfor WEP er en dynamisk bruk av nøkkelen som brukes i sikkerhetsalgoritmen og bedre autentisering og kryptering.

WPA2 med 802.1x autentisering gir den beste sikkerheten for store nettverk fordi det gir en bedre autentisering (flere lag). Etter autentiseringen blir brukers
legitimering sjekket opp mot lokale og eksterne kilder/databaser. WPA og WPA2 med PSK (Pre-Shared Key) som kan sees på som en autentisering som er veldig lik WEP, men med noe større sikkerhet fordi TKIP (Temporal Key Integrity Protocol) benyttes. Med TKIP kan en som har trengt seg inn i nettverket likevel bli stoppet fordi krypteringsnøkkelen som benyttes ved dataoverføring endres jevnlig dynamisk ETTER oppstart. Dette tilsier at med TKIP brukes en sikkerhetsnøkkel ved oppstart, mens en krypteringsnøkkel endres dynamisk etter oppkoppling.I motsetning til WPA støtter WPA2 kun AES-CCMP krytering (som står for Advanced
Encryption Standard - Counter Mode with Cipher Block Chaining Message Authentication Code Protocol) og det påstås at AES-CCMP er robust nok til å kunne
kryptere “konfedensielle statlige nett”.
Kansje vi senere lager en egen artikkel om disse sikkerhets standardene fordi det er mye mer som burde vært sagt. Det samme gjelder tunneler og VPN.
I noen LAN miljø, f.eks. der ungdom setter seg ned for å spille sammen 2 og 2 (point to point), vil en ikke kunne bruke standarder med høyere overføringshastighet
enn det som støttes i 802.11b om en samtidig ønsker å benytte WPA(2) kryptering. I slike tilfeller må en derfor benytte WEP kryptering.
Nedenfor i InSSIDer er en av kryteringene beskrevet som RSNA TKIP. RSNA står for "Robust Security Network Assocation"

Bildet under viser et eksempel på hvordan det kan se ut når InSSIDer (kan lastes ned gratis i linken ovenfor) gjør en analyse av nettverket. I dette tilfellet viser det at de fleste nettverkene som ble funnet av InSSIDer benytter bare en kanal og det er forholdsvis mange nettverk som opplever overlay ettersom kanal 2-9 er veldig populært. Bildet viser også at i dette tilfellet er kanal 1 og 10-13 ikke benyttet av mer enn 2 trådløse nettverk.

For enklere feilsøking eller søk etter informasjon om nettverks signaler kan det imidlertid være mer hensiktsmessig å benytte en app for smart telefon av et eller annet slag for å slippe å dra rundt med en bærbar PC.
Det finnes flere app'er som kan lastes ned fra nettet uten kostnader om en kan akseptere reklame. En av disse løsningene er Wifi Analyzer for Android telefoner.
Bildene nedenfor viser hvordan noe av informasjonen presenteres på en slik Android telefon.

Post og Teletilsynet har sammen med Statens Strålevern gjennomført beregninger og tester at bl.a. utstyr for trådløse nettverk, og Wifi, Bluetooth og Zigbee blir alle definert som ufarlige pga forholdsvis lav effekt på antenne. Alle benytter 2,4GHz båndet.
Mobiltelefoner er det heller ikke bevist er farlig, men det foregår fortsatt jevnlig debatter mht mobiltelefoner og det som kalles "SAR-verdi"

Men det er viktig å ha i bakhodet at mikrobølgeovnene også benytter frekvenser i området rundt 2,5GHz. Det er imidlertid en vesentlig forskjell på mikrobølge
ovner og data netttverk, og det er effekten som sendes ut. Mikrobølge ovner sender ut en helt annen effekt enn tradisjonelle nettverk. Antatt forskjell mellom en
vanlig mikrobølge ovn og f.eks. en Zigbee modul er at mikrobølgeovnen sender ut en effekt som er ca 50.000 ganger større. De som likevel ikke føler seg helt
trygge med slik type trådløst nettverk kan benytte kablet ethernet. Trådløse nett på 2,4GHz båndet kan stråle 0,1 watt pr m². Dette er 1/10000 (en titusendel) av grenseverdiene som er satt opp. For å bli utsatt for stråling som ligger nært opp til genseverdiene tilsier kontrollmålinger at en må oppholde seg nærmere enn 10 cm fra antenne for å bli eksponert for feltstyrke over det tillatte. 0,1 watt kan gi en rekkevidde på ca 50-100meter, men om kommunikasjonen foregår inne på kontor eller i et hjem vil rekkevidden bli sterkt redusert av vegger, etc.
For sendere på 5GHz båndet er grenseverdien på 1w.

Advarsel:
Når en bruker en bærbar maskin (notebook eller tablet) på fanget kan en i en del tilfeller bli utsatt for stråling som overstiger grense verdien fordi den trådløse senderen blir bare noen få cm fra kroppen (vi vet som oftest ikke hvor fabrikken har montert antennen). Det er derfor en fordel å ha slike PC'er i god avstand fra skrittet da det er usikkert om dette kan skape langvarige problemer mht fertilitet, etc. Dette er ikke bevist, men er ment som en generell forsiktighetsregel fordi antenne i den bærbare PC'en kan sitte slik montert at den utsetter viktige kroppsdeler i underlivet for stråling som overstiger grenseverdiene. Det samme gjelder om en har mob.tlf i lommen med Wifi påslått der mob.tlf. (smatrttelefon med wifi støtte) stadig sender korte meldinger til f.eks. router, noe som er veldig vanlig.
Igjen: Det er ikke bevist helseskader pga slike wifi antenner og må derfor bare sees på som en generell forsiktighetsregel.

I tillegg er det en standard som er definert som 802.11h. Denne standarden skal beskrive hvordan en unngår støy (interference) mellom andre enheter som kan sende/motta signaler på samme frekvenser eller nært opptil. Denne standarden definerer også bruk av kanaler som er beskrevet høyere opp og hvordan en skal kunne switche til andre kanaler om det er andre kilder i nærheten som benytter de samme frekvensene. 802.11h var opprinelig opprettet for å unngå støy 5GHz båndet for 802.11a standarden.

Antennene er i mange tilfeller det som er viktigst for å oppnå høy signalstyrke og høy overføringshastighet.
Spesifikasjonene for antenner begynner som oftest med å vurdere dB. En bedring (økning) på 3 dB kan utgjøre stor forskjell på rekkevidde og hastighet til det
trådløse nettverket i mange tilfeller. Desto høyere tall desto bedre er antenne, - generelt sett. Med det må også taes hensyn til flere ting som om det er en
omnidirectional antenne eller en rettningsbestemt antenne. Retningsbestemte antenner er ofte beregnet for utebruk, enten med en tett plastikk kapsling for å oppnå IP65, IP66, IP68 eller tilsvarende tetthet, eller at de er bygd opp vha metallgitter. Antennene påvirker ikke utgangseffekten fra et nettverkskort, router eller liknende ettersom utgangseffekten på nettverkskort etc er begrenset ihht standarder. Derimot vil en ved bruk av best mulig antenne for det aktuelle bruksområde kunne merke vesentlig forbedring på signalstyrke og hastighet ved mottak.
I standard utførelse og bruk er trådløst nettverk ufarlig.

Antennene er ofte såkalte “omni directional som stråler alle veier eller polariserte antenner (retningsbestemte) som er sterkest i en forhåndsdefinert retning.
Yagi antenne og “Grid” antenne (som noen vil si er en forenklet utgave av parabol antenne) er en annen type retningsbestemte antenner som kan øke rekkevidden
av et wifi signal. For de som ønsker å eksperimentere med å lage egne antenner er Yagi for mange det enkleste. Men vær nøye med avstander mellom elementene, reflektoren og størrelsen på disse. Også refleksjonene må det taes hensyn til. Til og med en liten USB dongle som erstatter et kretskort for trådløst nettverk kan endre strålingsmønsteret betraktlig ved å snues 45°. Derfor kan det noen ganger være nok å ha en USB kabel som gjør at USB enheten (nettverksenheten med antenne) kan settes på bordet , roteres og/eller settes på veggen. Uansett hvilken antenne en velger er det viktig at en får antenne til wifi/trådløst ethernet når en kjøper fordi det finnes både Yagi antenner og Grid antenner, omnidirectional antenner ("pisk") for massevis av trådløse signaler, og de fleste vil f.eks. ikke ønske å komme hjem med en TV antenne.

Bildet nedenfor viser hvordan en antenne kan stråle og hvilken retning det er sterkest signal. Ettersom bildet viser det som mange vil oppfatte som en rettningsbestemt antenne vil andre typer antenner gi et helt annet bilde (f.eks. en ring rundt senter av bildet).

Det benyttes flere typer konnektorer til antenner for trådløse nett. De vanligste konnektor typene er RP-TNC konnektor, N-konnektor og RP-SMA konnektor. Det er
som oftest mulig å få overganger mellom disse løsningene fra bedrifter som leverer flere forskjellige routere, linker, switcher, etc. Dermed kan en bruk antenner fra
flere leverandører uten å ta hensyn til konnektoren i samme grad som hvis det ikke fantes overganger.

Det er 4 viktige begreper en må kjenne til for å forstå signalstyrke, rekkevidde, etc. Disse 4 begrepene er:

Frekvens som er den frekvensen som sendes/mottas på antenne. De to frekvensene som benyttes for ethernet lan er 2,4GHz og 5GHz.
Power som er den effekten som blir sendt ut på antenne.
Strålingsmønster som forteller hvor signalet er sterkest i forhold til antenne. Polar Plot ovenfor er et eksempel på et slikt strålingsmønster.
Antenne Gain er hvor godt antenne kan utnytte den effekten til signalstyrke og beskrives i desibell (dB). Rent matematisk vil denne "Gain" benevnelsen i dB være 10 logaritmen (log10) til utgangseffekten delt på inngangs effekten. I praksis betyr dette at om inngangseffekten er 30mW og utgangseffekten er 60mW så vil dette tilsvare 3dB i "gain". For de fleste vil det være nok å huske at om spesifikasjonene tilsier en økning på 3dB så vil dette tilsvare en økning av effekten (i milliwatt) til det dobbelte. Gain er som oftest referert til effekten i dB målt i relasjon til en omni directional antenne (isotropic kilde). I forhold til skjermbildet lenger opp som er hentet fra InSSIDer er altså en økning på 3dB det samme som en dobling av styrken målt i watt (milliwatt). Dette forteller at en liten økning i antall dB gir en stor økning i antall watt.
Men effekten som benyttes til å sende signaler er i tillegg veldig avhengig av chipsettet og selve elktronikken i router eller nettverkskort. En router kan f.eks. ha chipset som sender 15dB. Med en antenne på 3dB vil en kunne sende signaler med en styrke på 18dB fra antennen.
802.11a og 802.11n fungerer med forskjellige effekter ut på antenne.
I USA benytter 802.11a henholdsvis 40 mW/200 mW/800 mW mens 802.11n har 50mW/250mW/1000mW for henholdsvis de 4 laveste kanelene, de 15 neste kanalene og de 4 øverste kanalene, totalt 23 kanaler. Her i Europa er maks effekt for de laveste frekvensene 200mW (redusert fra 250mW) for innendørs bruk og 1000mW for de øverste kanalene. Det foreligger imidlertid forskjellig informasjon pga endringer, etc, og de ovennevnte verdiene kan derfor være feil.

Tegningen nedenfor beskriver antenne løsning ved SISO, SIMO, MISO og MIMO. Dette er en løsning som støttes av 802.11n standarden. Mimo er den mest kjente konfigurasjonen der det benyttes en antenne for sendin og en for mottak på både sender og mottaker. Slik "smart antenne løsning" er nå vanlig på stadig mer trådløst nettverksutstyr som bl.a. routere, etc. Løsningen medfører høyere hastighet på overføringer og til en viss grad også rekkevidde. MISO og SIMO er imidlertid den vanligste kommunikasjonsformen i trådløse nett ettersom antenne på klient maskinene (dvs den PC'en du sitter og arbeider på) oftest er en singel antenne. 2 eller fler antenner blir imidlertid stadig mer vanlig også hos den enkelte bruker/PC, men vær oppmerksom på at det krever "god avstand" mellom antennene i den grad dette er mulig på et begrenset område for å slippe at de støyer på hverandre.

Antall antenner har som tidligere nevnt sterk innvirkning på overføringshastigheten. Men ettersom forskjellige chipset som benyttes og forskjellige standarder støtter forskjellig antall antenner for sending og mottak, så er det ikke bare å hekte på et uendelig antall antenner.
Generelt sett vil overføringshastigheten kunne beregnes etter formelen (n x m)/a. I denne formelen sier n hvor mange antenner som benyttes til sending og m beskriver hvor mange antenner som benyttes til mottak. a er max antall datastrømmer som chipset kan håndtere. F.eks støtter 802.11n standarden 4 antenner for sending og 4 antenner for mottak. Samtidig støtter chipsettet 4 samtidige kanaler for dataoverføring. TEORETISK sett skal dette tilsi at 802.11n standarden skal kunne overføre (4 x 4)/4 =4. Med maks antall antenner og med en del andre krav er det TEORETISK mulig å oppnå fra 54Mbit til 600Mbit i 40MHz båndet. I 20MHz båndet er den teoretiske tophastigheten under halvparten av dette. Selv opplever jeg maks 135Mbps med et SISO antennesystem (dvs 1 antenne på router og en antenne på nettverkskort)
De andre 802.11 standardene støtter bare 1 antenne. Noen routere støtter både 801.11a og 802.11b/g disse har derfor 2 antenner. Antennene som benytter 802.11n støtter både 5GHz og 2,4GHz

Materialvalg i vegger, etc

Type byggningsmaterialer eller andre materialer som benyttes i et bygg vil kunne ha innvirkning på signalstyrke, etc. F.eks. vet vi at bygninger i betong gir vesentlig mindre gjennomtregning av trådløse signaler uanset hvilke type trådløst nettverk som benyttes. Desssuten vet vi at en del lettvegger i kontor miljø også kan gi redusert signalstyrke fordi rammeverket som benyttes for de tynne platene er av metall. Hvor mye metall er veldig forskjellig. Lettvegger i boliger er derimot som oftest basert på reisverk i tre og vil dermed i mange situasjoner gi litt bedre signal. Forskjellene er ofte ikke så veldig store.
Noen mener at bad og kjøkken som har mye rør i metall som er jordet også kan redusere signalsyrken.
Noen boliger og en ganske stor andel bedrifter har enten en metall folie eller et slags solfilter basert på metalpartikler på vinduer (sotete vinduer). Dette KAN til en viss grad speile signaler i trådløse nett og redusere signalsyrken.
For noen år tilbake ble det populært å bygge vegger av speil i butikker, kontorer og hjemme for å få mer romvirkning. Om veggene nærmer seg 2 x 3 meter vil det garantert skape refleksjoner av signalene.
Mange av beskrivelsene ovenfor er imidlertid basert på det værst tenkelige resultatet ved valg bygningsmaterialer inne og ute. Hvor mye signalene kan reduseres er vanskelig å si sikkert, men det er ingen tvil om at det f.eks. finnes bedrifter som opplever forskjellig signalsyrke i kontorer med hel lettvegg og kontorer med glassvegg ut mot fellesarealer.
En grei måte å avlese signalsyrken er å benytte en av de programpakkene som er nevnt høyere opp. Alternativt finnes det også tilsvarende softwareløsninger beregnet på smarttelefoner med Wifi interface.

Om ønsker informasjon som ikke finnes på våre sider eller finner informasjon som er feil, ber vi deg kontakte oss med f.eks. en mail. Vi vil da forsøke å rette opp eller inkludere mer informasjon om mulig.

Hjemmesidene til Irontech AS besøkes årlig av nesten 40.000. De 2 siste årene har Irontech vært "leid ut", men vil bli vurdert solgt for "en årslønn". Dette vil kjøper garantert tjene inn første året, og hvis så ikke skjer vil det overskytende betales tilbake.
Også undertegnede som har skrevet denne artikkelen (eier av Irontech AS) og andre tekniske artikler på Irontech sin hjemmeside kan tenke seg å vurdere jobbtilbud med lønnsnivå ned mot statens satser av personlige årsaker.